Datakilder

Vis filtermeny
  • Velg type datakilde å filtrere på
  • Velg kategorier å filtrere på

Noe gikk galt med søket ditt. Dette kan skje når du kopierer favoritter, eller spesialtegn i søkefeltet som ikke er støttet.

Nullstill søk

98 datakilder

4
  • 40-åringsundersøkelsene

    40-åringsundersøkelsene foregikk over hele landet og hadde i hovedsak fokus på hjerte- og karsykdommer og risikofaktorer for disse. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden 1985-1999.

    De består av undersøkelser blant 40-42 åringer. I tre fylker ble også 65-67 åringer invitert. Materialet er stort og gir unike muligheter til å forstå årsaker til sykdom og død.

    Informasjon fra 40-åringsundersøkelsene blir brukt til kobling mot ulike registre.

    Innhold i 40-åringsundersøkelsene

    40-åringsundersøkelsene består av flere undersøkelser:

    Oslo var først ute med egen hjerte- og karundersøkelse av 40-åringer i 1981 (1981-1999).

    Statens helseundersøkelser (i dag Nasjonalt folkehelseinstitutt) fulgte etter og gjennomførte helseundersøkelser blant 40-42-åringer i norske fylker i perioden 1985-1999.

    Som et spesielt prosjekt var 65-67-åringer invitert til 40-åringsundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordaland i første fase av 40-åringsundersøkelsen i perioden 1985-1993.

    Se resultater og spørreskjema fra 40-årsundersøkelsene på fhi.no.

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

A
B
  • Barnediabetesregisteret (BDR)

    Registeret inneholder opplysninger om barn og ungdom med nyoppdaget diabetes, og kvaliteten på diabetesbehandlingen.

    Det består av to deler:

    • Den første delen registrerer alle barn og ungdom med nyoppdaget diabetes. Her registreres personalia, type diabetes, kliniske data og blodprøver.
    • Den andre delen registrerer kvaliteten på diabetesbehandlingen ved hjelp av internasjonalt definerte diabetes kvalitetsvariabler. Hver pasient undersøkes én gang i året. Da registreres kliniske data, opplysninger fra spørreskjema, svar på urin og blodprøver.

    Formålet med registeret er å:

    • overvåke forkomsten av diabetes hos barn og ungdom.
    • forbedre diagnostikk og klassifisering av sykdommen.
    • overvåke og forbedre kvaliteten av diabetesbehandlingen i henhold til nasjonale og internasjonale standarder (ispad.org).
    • sikre et likeverdig behandlingstilbud mellom behandlende barneavdelinger i hele landet.
    • overvåke forekomsten av kroniske og akutte komplikasjoner av sykdommen.
    • fremme forskning knyttet til diabetes.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Ønsker du å få tilgang til data i registeret, skal søknaden sendes til barnediabetes@ous-hf.no.

  • Data om mottak av hjelpe- og omsorgstiltak fra den kommunale barneverntjenesten. Dataene går tilbake til 1993.

    Variabellisten for barnevern inneholder informasjon om personer har hatt hjelpe- eller omsorgstiltak fra barnevernet i statistikkåret.

    På SSBs nettsted kan du se variabelliste og dokumentasjon.

  • Omfattende datasamling om folkemengden. Dataene går tilbake til 1964.

    Inneholder informasjon som:

    • faste opplysninger, som fødselstidspunkt, kjønn og fødeland.

    • variabler som kan endres, som sivilstand, bosted og statsborgerskap.

    • opplysninger om hendelser som flytting og innvandring.

    • opplysninger om slektsforhold, samboere, familier og husholdninger.

    • opplysninger om innvandrere og flyktninger.

    På SSBs nettsted kan du se variabelliste og dokumentasjon.

  • Registerbaserte data om personers boforhold. Dataene går tilbake til 2015.

    Inneholder informasjon som:

    • Eieform

    • Bygningstype

    • Boligstørrelse

    På SSBs nettsted kan du se variabelliste og dokumentasjon.

C
  • Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

    Registeret inneholder opplysninger om barn og ungdommer født fra og med 1996 med Cerebral parese (CP).

    Opplysningene innebærer navn, personnummer, CP-diagnoser, motorisk funksjon, kognitiv funksjon, ernæring, språk, kommunikasjonsevner, andre medisinske diagnoser og informasjon om behandling, og resultater av bildeundersøkelser. 

    Formålet med registeret er å:

    • overvåke forekomsten av CP, inkludert undertyper, alvorlighetsgrad og tilleggsvansker.
    • bidra til bedre kvalitet på svangerskapsomsorg og nyfødtmedisin.
    • bidra til bedre og likeverdig behandling og oppfølging.
    • videreutvikle og drive nettverk for kompetanse- og kvalitetsutvikling for behandlende habiliteringstjenester og deres kommunale samarbeidspartnere.
    • bidra til økt kunnskap om CP.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. SiV er  databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du kan lese mer om registerets vedtekter og hvordan du får tilgang til data i egne dokumenter. Søknaden skal sendes til cprnregister@siv.no.

D
F
  • Fastlegeregisteret

    Fastlegeregisteret inneholder en oversikt over alle fastleger og deres listeinnbyggere siden oppstarten av fastlegeordningen i 2001.

    Innhold i registeret

    Fastlegeregisteret inneholder opplysninger om fastleger, fastlegeavtaler og legekontor, og viser tilknytningen mellom den enkelte fastlege og innbygger.

    Registeret inneholder opplysninger om:

    • hver enkelt fastlege, fastlegens autorisasjon og eventuell spesialisering i allmennmedisin.
    • fastlegeavtalene med oppstartsdato, kommune, legekontor, fellesliste, gruppepraksis, fastlønnet/næringsdrivende, utekontor, tilgang for bevegelseshemmede, vikarperioder, deleleger.
    • hver enkelt innbygger, med fødsels-/d-nummer og bostedskommune.

    Registeret har også oversikt over alle lege-pasient-tilknytninger over tid, ventelister og basistilskudd.

    Helsedirektoratets ytre etat HELFO er ansvarlig for å holde fastlegeregisteret oppdatert.

    Formålet med fastlegeregisteret

    Fastlegeregisteret er først og fremst et administrativt register. Registeret er en del av fastlegesystemene, og hovedformålet til disse systemene er å administrere fastlegeordningen på vegne av kommunene.

    Helsedirektoratet kan i tillegg utlevere av data fra Fastlegeregisteret til styring, statistikk og forskning.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Vilkår for utlevering av data

    Ettersom Fastlegeregisteret er å anse som et administrativt register, er det ingen spesifikke vilkår for utlevering av data fra registeret utover vilkårene i personopplysningsloven og personvernforordningen.

    Statistikk og analyser

    Helsedirektoratet publiserer statistikk og analyser som beskriver utviklingstrekk og endringer i fastlegeordningen. Denne statistikken er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider.

  • Folke- og boligtellinger

    Datasamling fra de 10-årlige Folke- og boligtellingene fra og med 1960.

    Inneholder data om blant annet:

    • Boligforhold

    • Familie- og husholdningssammensetning

    • Innvandringsforhold

    • Utdanning

    • Sysselsetting

    • Inntekt

    På SSBs nettsted kan du se variabellister og dokumentasjon.

  • Forsvarets helseregister

    Registeret inneholder opplysninger om alle personer i Norge som er rulleført eller har vært ansatt i Forsvaret.

    I praksis innebærer dette at alle norske menn er registrert, i tillegg til de kvinnene som har vært på sesjon, vært ansatt i Forsvaret eller hadde fylt 17 år da den nye sesjonsordningen ble innført i 2010. Dette er en konsekvens av den generelle verneplikten. 

    Opplysningen i registeret er hentet fra:

    • Forsvarets medisinske journalsystem, SANDOK
    • Forsvarets personellsystem
    • Spørreundersøkelser som omhandler helse, gjennomført i Forsvaret
    • Folkeregisteret
    • Dødsårsaksregisteret

    Registerets formål er å kartlegge risiko knyttet til ulike tjenester, og gi grunnlag for forskning og statistikk som kan gi ny kunnskap om helsen til Forsvarets personell.

    Forsvarsdepartementet er databehandlingsansvarlig. Forsvarets sanitet er databehandler. Registeret er hjemlet i helseregisterloven § 11, og regulert av Forskrift om Forsvarets helseregister. I henhold til forskriften kan registeret inneholde personopplysninger, administrative opplysninger, medisinske opplysninger og opplysninger om arbeidsplassen.

  • Fylkeshelseundersøkelsene oppfølgingsundersøkelse 2006-2008

    Oppfølgingsundersøkelsene samlet inn ny informasjon fra tidligere deltakere i hjerte-karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland. Oppfølgingsundersøkelsene ble gjennomført fra 2006-2008.

    Hjerte-karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland er kjent som «fylkesundersøkelsene». Fylkesundersøkelsene pågikk i perioden 1974-1988 i regi av Statens helseundersøkelser, nå Folkehelseinstituttet, i de tre fylkene Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. Disse undersøkelsene ble satt i gang etter Oslo-undersøkelsen (1972), hvor det ble kartlagt risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos menn i alderen 20-49 år.

    Innhold i Fylkesundersøkelsene

    Alderssammensetningen på deltakerne varierer noe mellom fylkene og fra en undersøkelse til neste. Til sammen deltok om lag 93 000 kvinner og menn.

    Kvinner og menn født i årene 1925-27 til 1939-41 (i alder 35-49 år ved start av undersøkelsen i det aktuelle fylket) ble invitert til å delta i den første undersøkelsen.

    Senere ble alle som var født i disse årene pluss de som var noen år yngre invitert. I tillegg ble utvalg i alder 20-34 år invitert, samt enkelte ganger utvalg blant eldre.

    Mer om Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 1974-1988.

    Spørreskjema brukt i oppfølgingsundersøkelsene i 2006-2008 (pdf)

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 1974-1988

    De første hjerte- og karundersøkelsene ble gjennomført i fylkene Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland fra 1974-1988. Undersøkelsene hadde hovedvekt på hjerte- og karsykdommer, og i begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering

    Materialet er stort og gir unike muligheter til å forstå årsaker til sykdom og død ved kobling av opplysninger mot sykdomsregistre (for eksempel Kreftregister, Norsk pasientregister) og mot Dødsårsaksregisteret.

    Undersøkelsene i de tre fylkene la seg tett opp mot protokollen til Oslo-undersøkelsen, med unntak av at kvinner ble inkludert på linje med menn. Undersøkelsene ble gjennomført med samme opplegg i de tre fylkene og ble gjentatt to ganger med 3-5 års intervall, med hovedvekt på hjerte- og karsykdommer.

    Innhold i Fylkesundersøkelsene

    Alderssammensetningen på deltakerne varierer noe mellom fylkene og fra en undersøkelse til neste. Til sammen deltok om lag 93 000 kvinner og menn.

    Kvinner og menn født i årene 1925-27 til 1939-41 (i alder 35-49 år ved start av undersøkelsen i det aktuelle fylket) ble invitert til å delta i den første undersøkelsen.

    Senere ble alle som var født i disse årene, pluss de som var noen år yngre invitert. I tillegg ble utvalg i alder 20-34 år invitert, samt enkelte ganger utvalg blant eldre.

    Spørreskjema brukt i undersøkelsene

    I Finnmark ble undersøkelsen gjennomført i årene 1974 - 1975, 1977 - 1978 og i 1987 - 1988. I de to første rundene ble dette skjemaet brukt:

    I Sogn og Fjordane ble undersøkelsen gjennomført i 1975 - 1976, 1980 - 1981 og i 1985 -1986. I Oppland ble undersøkelsen gjennomført i 1976 - 1978, 1981 - 1983 og i 1986 - 1988. I disse to fylkene ble samme skjema brukt i de to første rundene:

    I siste og tredje runde brukte de tre fylkene samme spørreskjema:

    Under oppdateringen av hjerte-karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 2006 - 2008 ble følgende skjema brukt:

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

H
I
  • Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS)

    IPLOS-registeret inneholder informasjon om personer som har søkt om eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra sin kommune i perioden 2007-2017.

    IPLOS er et historisk register. Fra og med 2018 inngår IPLOS-opplysningene i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

    Registeret er et sentralt helseregister. Det er hjemlet i helseregisterloven § 9 bokstav b, og regulert av forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (lovdata.no). IPLOS-registeret ble etablert som et individbasert pseudonymt register med basis i egen forskrift: Forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (lovdata.no).

    Helsedirektoratet er dataansvarlig og databehandler.

    Formålet med IPLOS-registeret

    Formålet med IPLOS er nedfelt i IPLOS-forskriften § 1-3 (lovdata.no), som sier at formålet med registeret er å gi grunnlag for

    • overvåking, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og styring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen
    • forskning
    • utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal pleie- og omsorgsstatistikk

    Variabelliste for IPLOS-registeret

    variabelliste for IPLOS-registeret (xlsx) kan du se hvilke data som ligger i registeret. IPLOS-registeret utleverer kun data som er relevante og nødvendige for prosjektet.

    IPLOS-data koblet med andre personidentifiserbare data

    Tilgjengeliggjøring av koblede data krever godkjent søknad både for IPLOS-registeret og de andre registrene man skal koble med.

    IPLOS-forskriften krever at data må leveres ut i anonym form. Når variabler som kommune, alder og andre kjennetegn kombineres øker sjansen for å identifisere enkeltindivider. Det er dataansvarlig som har ansvar for å vurdere muligheten for indirekte identifisering. Tiltak for å gjøre data anonyme kan være å

    • gruppere identifiserende variabler som alder til aldersgrupper, kommuner til fylker og datoer til tidsperioder
    • redusere antall variabler
    • vurdere om statistikk (aggregerte tall) er tilstrekkelig

    Det er ikke mulig å fullt ut vurdere om data vil bli anonyme før koblingen er gjennomført. Det er SSB som utfører koblingen og gjør den endelige vurderingen av anonymitet. Dette gjøres i samarbeid med søkeren.

    Datatilgang

    Du kan søke om både statistikk (aggregerte data) og personidentifiserbare data fra IPLOS-registeret, forutsatt at søknaden er i tråd med formålet i IPLOS-forskriften.

    Søke om data for nye forskningsprosjekter

    Nye prosjekter med forskning som formål skal bruke søknadsskjema på helsedata.no. Vi anbefaler at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Søknad ved andre formål enn forskning eller ved prosjektendringer

    Ved prosjektendringer, ønske om opplysninger for nye perioder for etablerte prosjekt eller om det ønskes opplysninger til andre formål enn forskning, skal du ikke bruke søknadsskjema på helsedata.no.

    Du finner mer informasjon om hvor søknaden skal sendes og hvilket søknadsskjema du skal bruke på hjemmesiden til IPLOS-registeret (helsedirektoratet.no).

    Har du spørsmål, kontakt helseregistre@helsedir.no

    Pris og leveringsfrister

    Helsedirektoratet vurderer søknaden og svarer innen 30 dager. Det er SSB som utleverer data fra IPLOS og du bli fakturert etter gjeldende satser i SSB.

  • Data om inntekt og skatt, formue, gjeld og overføringer. Dataene går tilbake til  1993.

    I variabellista er det samlet en rekke variabler som gjelder for inntektsåret (kalenderåret). Disse oppdateres årlig.

    På SSBs nettsted kan du se variabelliste og dokumentasjon.

  • Innvandrerundersøkelsen i Oslo (Innvandrer-HUBRO)

    Over 3 700 personer fra fem ulike innvandrergrupper deltok i helseunderundersøkelsen, gjennomført i Oslo 2002. Det ble samlet inn opplysninger og biomateriale. Hovedfokus var på diabetes og hjerte- og karsykdommer. 

    Undersøkelsen var en videreføring av Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) og ble gjennomført etter samme mal. 

    Innhold i Innvandrer-HUBRO

    Deltakerne fylte ut spørreskjema og gjennomgikk en helseundersøkelse med blodprøvetaking og måling av høyde, vekt, hofte/livvidde og blodtrykk. Blodprøvene er blant annet analysert for kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, glukose og vitamin D

    I tillegg til informasjon knyttet til diabetes og hjerte- og karsykdommer, ble det innhentet informasjon om en rekke andre forhold, som for eksempel:

    • muskel- skjelettplager
    • psykisk helse
    • bruk av helsetjenester
    • kosthold
    • røyking
    • bruk av medisiner 

    Undersøkelsen omfatter fem av de største innvandrergruppene i Oslo, det vil si personer født i:

    • Tyrkia
    • Iran
    • Pakistan
    • Sri Lanka
    • Vietnam

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Introduksjonsordningen

    Data om deltakelse på tiltak for nyankomne innvandrere etter bosetting i kommunene. Dataene går tilbake til 2005.

    På SSBs nettsted kan du se variabelliste og dokumentasjon.

K
L
M
  • Medisinsk fødselsregister (MFR)

    Registeret inneholder opplysninger fra 1967 til i dag om medisinske forhold ved svangerskap, fødsler og nyfødte i Norge.

    Opplysningene i registeret gir kunnskap om kvinners helse og dødelighet under svangerskap, fødsel og barselperioden. I tillegg registreres barns helse og dødelighet i forbindelse med svangerskap og fødsel.

    Registeret er direkte personidentifiserbart, hjemlet i helseregisterloven § 11 c og regulert av Medisinsk fødselsregisterforskriften. FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler. Oslo universitetssykehus HF er databehandler for det tilknyttede Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister.

    Du kan lese mer om MFR og hva registeret inneholder på FHIs nettside.

    Formålet med MFR

    Formålet med Medisinsk fødselsregister er nedfelt i Medisinsk fødselsregisterforskriften § 1-3, som sier at registeret skal:

    1. samle inn og innenfor forskriftens rammer behandle data om fødsler og avsluttede svangerskap i Norge for å overvåke hyppighet av og studere årsaksforhold ved
      • sykdom og dødsfall blant kvinner under svangerskap, fødsel og i barselperioden
      • svangerskap og fødsel som kan tenkes å gi barn økt risiko for å utvikle fysiske eller psykiske defekter eller funksjonshemninger
      • avvikende fødselsvekt, lidelser, misdannelser og skader blant fødte og barn under ett år
      • fosterdød og dødsfall blant barn under ett år
    2. drive, fremme og gi grunnlag for forskning med sikte på å bedre kvaliteten innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtomsorg
    3. gi faglig grunnlag for råd om helsehjelp mot fosterdød og dødsfall blant barn under ett år og andre forhold som nevnt under punkt 1
    4. gi faglig grunnlag for råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge forhold som nevnt i punkt 1

    Medisinsk fødselsregister skal også bidra til kunnskap om årsaker til svangerskapsavbrudd etter 12 fullgåtte svangerskapsuker ved utviklingsavvik hos fosteret.

    Opplysninger i Medisinsk fødselsregister kan i tillegg til formålene over behandles til

    • styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen
    • utarbeidelse av statistikk
    • forskning

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra MFR på FHIs nettside.

    Variabeldokumentasjon

    Statistikkbanker og faktaark med statistikk:

  • Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

    Registeret inneholder opplysninger fra 1977 til i dag om smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge.

    Informasjon om covid-19

    Informasjon om covid-19 tilfeller i MSIS oppdateres fortløpende. Opplysningene brukes i den løpende overvåkingen av den epidemiologiske situasjonen i Norge. Det er et stort behov for økt kunnskap om covid-19 nasjonalt og internasjonalt, og det er derfor åpnet for å søke om data fra MSIS underveis i året. Opplysningene er da ikke ferdig kvalitetssikret, og det vil ikke kunne tilgjengeliggjøres like detaljerte data med like mange variabler fra MSIS som etter en ferdig kvalitetssikret årgang. Dette avgjøres i dialog med MSIS ved søknad.

    MSIS Statistikk

    msis.no finner du statistikk for smittsomme sykdommer for perioden fra 1977 til i dag. Her kan du også lage dine egne tabeller. Leter du etter tall om covid-9 velger du sykdomskategorien "Koronavirus med utbruddspotensial".

    Har du behov for ytterligere enkle statistikkoversikter kan du ta kontakt med Avdeling for smittevernregistre hos Folkehelseinstituttet eller sende en e-post til msis.data@fhi.no.

    Innhold i MSIS

    71 ulike sykdommer og tilstander meldes til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Her finner du en oversikt over hvilke sykdommer som er meldingspliktige i MSIS: Meldingspliktige sykdommer i MSIS (fhi.no).

    Hva slags opplysninger som lagres i MSIS-databasen avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører. Sykdommene er delt inn i to grupper, gruppe A og gruppe C. Gruppe A-sykdommer registreres med direkte personidentifiserbar informasjon. Gruppe C-sykdommer registreres anonymt.

    I 2014 ble det sentrale tuberkuloseregisteret en del av registeret. Fra mars 2019 ble sykdommer i gruppe B omgjort til gruppe A og gruppe B sluttet å eksistere.

    Registeret er direkte personidentifiserbart for gruppe A-sykdommer, hjemlet i helseregisterloven § 11 d og regulert av MSIS-registerforskriften (lovdata.no). FHI er datasansvarlig og databehandler. FHI sine oppgaver innen overvåking av nasjonal og internasjonal epidemiologisk situasjon er hjemlet i smittevernloven § 7–9 (lovdata.no).

    Formålet med MSIS

    Formålet til registeret er nedfelt i MSIS-forskriften § 1-3 (lovdata.no). Den sier at MSIS skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer. Dette skal legge grunnlaget for å:

    1. beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold
    2. oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
    3. gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak
    4. evaluere virkninger av smitteverntiltak
    5. drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker

    MSIS skal i tillegg legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Opplysninger i registeret kan også behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og -forvaltningen, samt til utarbeidelse av statistikk og til forskning.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra MSIS på FHIs nettsider.

     

  • MoBa - Den norske mor, far og barn-undersøkelsen

    Den norske mor, far og barn- undersøkelsen (MoBa) er en prospektiv befolkningsbasert fødselskohort utført av Folkehelseinstituttet. Deltakere ble rekruttert fra hele Norge i perioden 1999-2008.

    Mor samtykket til deltakelse i 41 % av svangerskapene, og studien inneholder 285 000 deltakere, hvorav 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre.

    Generell informasjon om helse og eksponering er samlet inn med spørreskjemaer fra graviditeten og framover.

    Blodprøver ble tatt fra begge foreldrene under graviditeten og fra mor og barn (navlestreng) ved fødselen. DNA-prøver er tilgjengelig fra 239 000 deltakere eller 59 000 komplette trioer (mor, far og barn). Analyseresultater fra biologisk materiale, inkludert GWAS, er tilgjengelig i MoBa.

    MoBa brukes av forskere og forskningsgrupper ved både Folkehelseinstituttet, og andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Forskningen må være innenfor formålet til MoBa, å finne årsaker til sykdom, og deltakernes avgitte samtykke. All bruk av data og biologisk materiale fra MoBa er underlagt norsk lovgivning.

    Mer informasjon finner du på hjemmesiden til MoBa

    Lovhjemmel

    Den norske Mor, far og barn-undersøkelsen er hjemlet i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no). FHI er dataansvarlig og databehandler.

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

    Spesifikke vilkår for MoBa

    Du finner mye nyttig informasjon om hvordan du søker tilgang til data og biologisk materiale fra MoBa, hvilke krav som stilles og hva søknaden din skal inneholde på hjemmesiden til MoBa:

  • MoRo I og II - Helseundersøkelsen på Romsås/Furuset

    Helseundersøkelsen i bydelene Romsås og Furuset pågikk fra mars til mai 2003. Den er en del av MoRo-prosjektet (Mosjon på Romsås). 

    MoRo er oppfølging av den omfattende helseundersøkelsen i Oslo våren 2000 (HUBRO). Helse og levevaner ble undersøkt på samme måte som i de øvrige helseundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet, men fysisk aktivitetsnivå og holdninger til fysisk aktivitet ble kartlagt mer detaljert.

    Innhold i MoRO

    Undersøkelsene 2000 og 2003 besto av helseundersøkelse, samt ett spørreskjema om egen helse og levevaner og ett om vaner og holdninger knyttet til fysisk aktivitet.

    Helseundersøkelsen inneholdt måling av blodtrykk, vekt, høyde, livvidde, hvilepuls og blodprøvetaking for analyse av glukose (blodsukker) og fettstoffer i blodet. 

    Av de 2653 personene som møtte til undersøkelse i 2000 og ble reinnkalt, møtte 1766 opp i 2003 (67%, likt i begge bydeler). 

    Av de 6140 inviterte møtte 2950 personer (48%). Fremmøtet var høyere blant kvinnene enn blant mennene (52,4% versus 43,4%). Andel med ikke-vestlig bakgrunn var 21,3%. Gjennomsnittsalderen for menn var 48,5 år og for kvinner 47,4 år.

    I 2006 ble Rapport fra Romsås og Furuset (MoRo) 2006 (pdf) publisert. Rapporten gjør rede for bakgrunnen for MoRo-prosjektet, teorigrunnlaget for prosjektplanen, selve gjennomføringer og hovedresultater fra den treårige intervensjonen.

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

N
  • Nasjonalt barnehofteregister

    Registeret inneholder opplysninger om alle barn i Norge som får diagnosen Calvé-Legg-Perthes sykdom, hofteleddsdysplasi, eller epifysiolysis capitis femoris.

    I tillegg registreres alle barn, unge og unge voksne som har gjennomgått hoftebevarende kirurgi (ikke hofteleddsproteser eller revisjoner av slike eller traumer/frakturer).

    Formålet med registeret er å:

    • øke kunnskap om barnehoftelidelsen epidemiologi, handlingsrutiner og trender ved de ulike sykehus, risikofaktorer og progonoser og resultatene av behandlingen
    • forbedre samordning av behandlingsmetodene og sammenligning av behandlingsresultatene på sykehus i Norge
    • systematisere og bedre behandlingen av lidelsene i Norge
    • bidra til forskning

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du kan lese mer om registeret og hvordan du får utlevert data på egen nettside.

  • Nasjonalt hoftebruddregister

    Registeret inneholder opplysninger om alle hoftebruddsoperasjoner som utføres på sykehus.

    I tillegg sendes det ut spørreskjema til pasientene 4, 12 og 36 måneder etter operasjonen. Registreringen forutsetter at samtykke er gitt fra pasientene.

    Registeret presenterer data for følgende kvalitetsindikatorer: Ventetid fra brudd til operasjon, bruk av protese ved dislokerte lårhalsbrudd, type protese og antibiotikaprofylakse ved protese.

    Registeret presenterer data på følgende resultatindikatorer: Rapporteringsgrad, 30 dagers overlevelse og reoperasjoner etter hoftebrudd.

    Formålet med registeret er å:

    • gi grunnlag for forskning på resultat av ulike behandlingsmetoder, prosedyrer og tiltak
    • utvikle ny kunnskap som kan bidra til å forebygge sykdom og skade som fører til hoftebrudd
    • kvalitetssikre og forbedre behandlingsmetoder og tilbud til pasientene

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er regulert av helseregisterloven § 7, og har konsesjon fra Datatilsynet og dispensasjon for taushetsplikten fra Helsedirektoratet. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

  • Nasjonalt korsbåndregister

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter med korsbåndsskader.

    Formålet med registeret er å:

    • Gi oversikt over utfallet av kirurgisk behandling.
    • Studere forskjeller i resultatene mellom de ulike typer sener og leddbånd, som brukes for å forsterke det skadde korsbåndet eller lage en korsbåndserstatning.
    • Studere ulike operasjonsmetoder og fiksasjonsmateriale (materiale for å feste senen) som blir benyttet i Norge.
    • Identifisere dårlig materiell og operasjonsmetoder slik at disse kan gå ut av bruk.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og hvordan du får utlevert data på egen nettside.

  • Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft

    Registeret inneholder data om kreftdiagnoser for barn mellom 0 og 17 år fra og med 1985.

    Nærmere beskrevet er barna som registreres diagnostisert med solide svulster og lymfomer. Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • krefttilfellene etter klassifiseringssystemet International Classification of Childhood Cancer (ICCC3)
    • behandling: kirurgi, stråle- og medikamentell behandling
    • oppfølging: progresjon og tilbakefall av kreftsykdom

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no)

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

    Registeret inneholder data om brystkreft for kvinner og menn fra og med 2009.

    Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • utredning: hormonreseptorstatus, Ki67, utført bildediagnostikk, TNM
    • behandling: kirurgi, stråle- og medikamentell behandling
    • oppfølging av pasientene: kontroll og tilbakefall av kreftsykdom

    Behandlingene som registreres inkluderer ofte ulike kombinasjoner av kirurgi, hormonbehandling, kjemoterapi og strålebehandling. 

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no).

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

     

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft

    Registeret inneholder data om kreft i eggstokk, eggleder og bukhinne fra og med 2012, og data om livmorhalskreft fra og med 2019.

    Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • utredning: FIGO-stadium, CA-125 og utført bildediagnostikk
    • behandling: kirurgi og strålebehandling
    • resultat av behandling: resttumor

    Registeret inkluderer også borderlinesvulster i eggstokk, eggleder og bukhinne. Dette er svulster som i liten grad vil utvikle seg til aggressiv kreft. Registeret vil utvides med andre former for gynekologisk kreft på sikt. Livmorhalskreft vil bli inkludert i registeret i løpet av 2018.

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no).

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk

    Registeret inneholder data om kreft i spiserør og magesekk fra og med 2015.

    Opplysningen dreier seg om utredningsinformasjon som bildediagnostikk, stadieinndeling og Siewert (C16.0) og behandlingsinformasjon som kirurgi, stråle- og medikamentell behandling.

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no)

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

    Registeret inneholder data om lungekreft fra og med 2013.

    Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • utredning: EGFR-mutasjonsstatus, TNM, bruk av PET-CT
    • behandling: kirurgi, stråle- og medikamentell behandling
    • oppfølging av pasientene

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no).

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter

    Registeret inneholder data om lymfom og lymfoide leukemier fra og med 2013, og data om myelomatose fra og med 2018.

    Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • utredning: morfologisk undergruppe og stadieinndeling
    • behandling: kirurgi, stråle- og medikamentell behandling
    • oppfølging av pasientene

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no).

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

     

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

    Registeret inneholder data om melanom fra og med 2008.

    Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • utredning: T-stadium, Breslows tykkelse og ulcerasjon
    • behandling: kirurgi, stråle- og medikamentell behandling
    • resultat av behandling: fri rand etter (utvidet) eksisjon
    • oppfølging av pasientene: tilbakefall av kreftsykdom 

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no)

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft

    Registeret inneholder data om prostatakreft fra og med 2004.

    Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • utredning: PSA-verdi, Gleason score/ISUP grad og WHO-funksjonsstatus
    • behandling: kirurgi og strålebehandling
    • oppfølging av pasientene

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    Du finner informasjon om kvalitetsregisterets datainnhold på Kreftregisterets metadatabase (ELVIS). Her kan du lage en variabelliste som kan lastes ned og som kan legges som vedlegg til søknadsskjema.

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

     

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som blir operert for degenerative tilstander i nakke og rygg ved offentlige og private sykehus i Norge.

    Opplysningene dreier seg om fysisk funksjonsnivå, livskvalitet, smerte, grad av ryggmargsskade, pasientvurdert nytte av – og tilfredshet – med behandlingen, komplikasjoner og yrkesstatus før og etter operasjon. 

    Formålet med registeret er å:

    • sikre kvaliteten på rygg- og nakkekirurgi ved norske sykehus.

    • sørge for at hvert enkelt sykehus skal kunne holde oversikt over egne operasjonsresultater til forbedringsarbeid.

    • bidra til en tryggere, mer effektiv og likt fordelt helsetjeneste til pasientene.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra Datatilsynet, og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er databehandlingsansvarlig. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i egen registerbeskrivelse

  • Nasjonalt kvalitetsregister for smertebehandling (SmerteReg)

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som er inneliggende i sykehus med særdeles krevende smertetilstander. 

    Eksempler på pasienter som registreres er kreftpasienter, rusmiddelbrukere, kroniske smertepasienter og pasienter med psykiske lidelser.

    Formålet med registeret er å:

    • forbedre organisering av behandling og omsorg for pasienter med spesielt krevende smertetilstander
    • gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet
    • øke forskningsbasert kunnskap om smertepasienter og behandlingen av disse
    • spre kunnskap i fagmiljø og befolkningen om tilstanden og behandlingsmulighetene
    • lage grunnlag for forskning og nasjonale retningslinjer
    • utvikle kvalitetsindikatorer for god smertebehandling

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

  • Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

    Registeret inneholder data om endetarmskreft fra og med 1993, og data om tykktarmskreft fra og med 2007.

    Opplysningene innebærer blant annet informasjon om:

    • utredning: bildediagnostikk og TNM
    • behandling: kirurgi og strålebehandling
    • resultat av behandling: avstand til reseksjonskant
    • oppfølging av pasienten: tilbakefall av kreftsykdom

    Registeret er del av basisregisteret til Kreftregisteret.

    Variabler

    For opplysninger om variabler i registeret, kontakt kvalitetsregisteransvarlig (kreftregisteret.no)

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftrammede pasienter.
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.

    (jfr. Kreftregisterforskriften § 1-3).

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Les mer om datautlevering fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 8, og regulert av Kreftregisterforskriften (lovdata.no).

  • Nasjonalt register for ablasjonsbehandling og elektrofysiologi i Norge (ABLA NOR)

    Registeret inneholder opplysninger om alle former for ablasjonsbehandling, som inngår i det sentrale hjerte-kar-registeret. 

    Formålet med registeret er å:

    • utarbeide faglige kvalitetsindikatorer for virksomheten i norske ablasjonssentre
    • gi grunnlag for årlig rapport tilbake til deltagende sykehus og til sentrale helsemyndigheter om virksomheten ved norske ablasjonssentre
    • gi grunnlag for forskning på pasienter som har blitt utredet eller behandlet for rytmeforstyrrelser ved de norske ablasjonssentre

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

  • Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som er innlagt på sykehus med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). 

    Formålet med registeret er å:

    • sikre dokumentasjon av behandlingskvaliteten for KOLS-pasienter
    • danne grunnlag for forskning om denne pasientgruppen
    • sikre pasientene best mulig behandling og oppfølging
    • sørge for entydig registrering og dattainnsamling for behandling og håndtering av KOLS

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.  

  • Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter fra alle sykehus i Norge som tilpasser LTMV for barn og voksne. 

    Opplysningene innbærer informasjon om pasienter som er varig avhengig av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) hele eller deler av døgnet. Disse pasientene bruker:

    • respiratormetoden Bilevel Positive Airway Pressure-ventilasjon (BiPAP) med innstilt respirasjonsfrekvens eller trykk og/eller volumkontrollert respirator.
    • maske/munnstykke eller trakeostomi som respiratortilslutning.

    Formålet med registeret er å:

    • Bidra til et geografisk likeverdig behandlingstilbud og god kvalitet for pasientene.
    • Medvirke til kvalitetssikring, fagutvikling, forskning og ressursplanlegging.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.   

  • Nasjonalt register for leddproteser

    Registeret inneholder opplysninger om hofteproteseoperasjoner som er blitt gjennomført siden 1987, og innsetting av alle typer leddproteser fra 1994 til i dag. 

    Det er faglig forankret i Norsk ortopedisk forening, og det er ortopediske kirurger i denne foreningen som leverer data til registeret.

    Formålet med registeret er å:

    • gi pasientene best mulig behandling ved kvalitetssikring og bedring av behandlingsmetodene og tilbudet til pasientene
    • studere forskjeller i resultat for de mange ulike protesetypene og operasjonsmetodene som blir benyttet i Norge
    • identifisere dårlige proteser og operasjonsmetoder
    • publisere resultatene i vitenskapelige artikler

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og hvordan du får utlevert data på egen nettside.

  • Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)

    Registeret inneholder opplysninger om alle tilfeller av binyrebarksvikt (Addison sykdom), i tillegg til biskjoldbruskkjertelsvikt (hypoparatyreoidisme), autoimmun ovariesvikt og tilstander med svikt i flere hormonproduserende organer (polyendokrin svikt).

    Dataene som samles er blant annet informasjon om behandling, autoimmune diagnoser, familiær/arvelig autoimmunitet, symptomer, autoantistoffstatus og pasientens opplevelse av egen helse.

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til økt kunnskap om autoimmune sykdommer, spesielt Addisons sykdom og polyendokrin svikt
    • etablere optimale rutiner for diagnostikk, behandling og oppfølging
    • overvåke at retningslinjer blir fulgt i hele landet
    • bidra til forskning innen organ-spesifikke autoimmune sykdommer

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

  • Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisteret, HKR)

    Registeret inneholder opplysninger fra 2012 til i dag om personer med sykdommer i hjertet og blodårene, og om behandlingen av disse sykdommene.

    Registeret består av et basisregister og tilknyttede medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdom. Basisregisteret inneholder opplysninger om innleggelser på sykehus og polikliniske konsultasjoner for pasienter med hjerte- og karsykdommer hentet fra Norsk pasientregister og opplysninger fra Dødsårsaksregisteret for samme pasientgruppe. De medisinske kvalitetsregistrene inneholder mer detaljerte opplysninger om det enkelte sykdomstilfellet og behandlingen.

    Registeret er et direkte personidentifiserbart, hjemlet i helseregisterloven § 11 h og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler for basisregisteret, mens ulike helseforetak er databehandler for de tilknyttede kvalitetsregistrene, som er:

    Formålet med HKR

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2. Den sier at registeret skal bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til

    • forebyggende arbeid
    • kvalitetsforbedring
    • helseforskning

    Registeret skal også utgjøre et grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte- og karsykdommer, samt bidra til overvåkning av nye tilfeller og forekomst av slike sykdommer i befolkningen.

    Statistikkbanker

    Flere interaktive statistikkbanker tilbyr de mest etterspurte statistikkene:

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser på FHIs nettside.

    Variabeldokumentasjon

  • Nasjonalt traumeregister (NTR)

    Registeret inneholder opplysninger om alle potensielt alvorlig skadde pasienter som behandles av spesialisthelsetjenesten i Norge, inkludert prehospitale tjenester. 

    Formålet med registeret er å:

    • legge til rette for monitorering og kvalitetsforbedring av alle ledd i behandlingen for å kunne forbedre diagnostikk og behandling i hele behandlingskjeden.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det drives med konsesjon fra Datatilsynet. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om hvordan du får tilgang til data (PDF). Ønsker du å få tilgang til data fra registeret, skal søknaden sendes til epost olav.roise@medisin.uio.no.

  • Nasjonalt tvillingregister

    Nasjonalt tvillingregister inneholder opplysninger om rundt 32 000 tvillinger, hovedsakelig fra fødselskull 1915-1991.

    Tvillingforskning i Norge startet på 1960-tallet med fokus på psykiske lidelser. I 2009 ble ulike tvillingkohorter/studier slått sammen til det som i dag heter Nasjonalt tvillingregister (fhi.no).

    Per november 2019 er over 250 fagfellevurderte vitenskapelige artikler publisert basert på Nasjonalt tvillingregister (fhi.no).

    Formål og deltakernes samtykke

    Formålet med Nasjonalt tvillingregister er å tilrettelegge for genetisk informative studier – såkalte tvillingstudier – på årsaker til god eller dårlig helse og sykdom og variasjon i menneskelig utvikling.

    Det er frivillig å delta i Nasjonalt tvillingregister, og alle opplysningene i registeret er samtykkebaserte. Samtykkene dekker registerkoblinger og koblinger mot andre helseundersøkelser.

    Innhold i Nasjonalt tvillingregister

    Registeret inneholder for det meste opplysninger som er fremkommet via spørreundersøkelser. For et mindre utvalg av tvillinger finnes biologisk materiale i form av fullblod og munnhuleprøver.

    For mer detaljert oversikt over innholdet, se registerets nettsider og publikasjoner (fhi.no).

    Tilgang til data og biomateriale

    Du kan søke om tilgang til opplysninger og biomateriale fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

    Kostnader og behandlingstid

    Det er løpende behandling av søknader. Ta kontakt på e-post for prisforespørsel: tvilling@fhi.no

  • Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

    Registeret inneholder opplysninger om vaksinasjoner gitt til enkeltindivider.

    SYSVAK er et landsdekkende elektronisk vaksinasjonsregister etablert i 1995, og ett av de sentrale helseregistrene.

    Alle vaksinasjoner er meldepliktige til SYSVAK og skal registreres uten samtykke. Helsepersonell skal ved vaksinasjon opplyse om registrering av vaksinasjon i SYSVAK og at registrering er meldepliktig.

    Opplysninger som registreres er blant annet:

    • Navn og fødselsnummer
    • Dato for vaksinasjon
    • Vaksinekode

    Vaksinasjonsopplysningene som registreres viser hvilke vaksiner som er tatt og hvilke sykdommer de beskytter mot. Du kan lese mer om hva som er registrert i SYSVAK på FHIs nettsider:

    Lovhjemmel

    Registeret er direkte personidentifiserbart, hjemlet i Helseregisterloven § 11 e og regulert av SYSVAK-registerforskriften (lovdata.no). FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Formålet med SYSVAK

    Formålet med SYSVAK er å:

    • Samle inn opplysninger til vaksinasjonsregisteret og innenfor forskriftens rammer behandle dem for å:
      • holde oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte
      • følge opp og evaluere vaksiner og vaksinasjonsprogram i befolkningen
      • holde oversikt over eventuelle bivirkninger etter vaksinasjon eller mistanke om slike
      • fremskaffe informasjon til sentrale og lokale helsemyndigheter som grunnlag for å sikre en tilfredsstillende vaksinasjonsdekning i befolkningen
      • gi norske myndigheter grunnlag for å bidra til internasjonal statistikk på nærmere avgrensede områder.
    • Drive, fremme og legge grunnlag for forskning med sikte på å utvikle og fremme kvaliteten på vaksiner og vaksinasjonsprogrammene som tilbys.

    Opplysninger i SYSVAK kan i tillegg behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen, samt til utarbeiding av statistikk og til forskning.

    Statistikk

    Registeret publiserer statistikk som er åpent tilgjengelig:

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra SYSVAK på FHIs nettsider.

    Variabeldokumentasjon

    Variabellisten er ikke uttømmende, men beskriver de mest relevante variablene som kan utleveres fra SYSVAK. Variablene er beskrevet kort på norsk og engelsk:

  • Nordisk register for hidradenitis suppurativa (HISREG)

    Registeret inneholder opplysninger om personer som rammes av den kroniske hudbetennelsen hidradenitis suppurativa – tidligere omtalt som svettekjertelbetennelse.  

    Opplysningene baseres på personer i Norge, Sverige, Danmark og Island. Dataene som samles er blant annet alder, kjønn, høyde, vekt, tidligere behandling, alder ved første byll og hvilken behandling som gis. Videre registreres livskvalitet og opplevde sykdomsplager.

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å utvikle og forbedre diagnostikk, behandling og oppfølging.
    • dokumentere behandlingseffekt og -varighet.
    • gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet.
    • spre kunnskap i både fagmiljø og befolkningen om tilstanden og behandlingsmulighetene.
    • bidra til økt forskningsbasert kunnskap om Hidradenitis suppurativa og behandlingen av tilstanden.

    Registeret er et nordisk medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra Datatilsynet, og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er databehandlingsansvarlig. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i egen registerbeskrivelse

  • Norsk diabetesregister for voksne

    Registeret inneholder opplysninger om personer over 18 år med type 1-diabetes, type 2-diabetes eller annen form for diabetes. 

    Opplysningene registreres elektronisk én gang i året av allmennleger, praktiserende spesialister og sykehuspoliklinikker. Basert på innsendte data, mottar legen eller poliklinikken som rapporterer en tilbakemeldingsrapport fra registeret. 

    Formålet med registeret er å:

    • forbedre kvaliteten på behandlingen av personer med diabetes over 18 år
    • danne grunnlag for forskning på diabetes og diabetesrelaterte sykdommer

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner informasjon om hvilke variabler registeret inneholder på registerets nettsted.

  • Norsk ERCP-register (Gastronet)

    Registeret inneholder data om pasienter som får en endoskopisk undersøkelse av tarmsystemet gjennom koloskopi (undersøkelse av tykktarm) eller ERCP (undersøkelse av galleganger og bukspyttkjertel).

    Formålet med registeret er å:

    • utvikle kvaliteten på det gastroenterologiske endoskopitilbudet.
    • bidra med forskning for å fremme kvalitet.
    • legge til rette for at lager skal kunne holde oversikt over egne resultater, og bruke denne informasjonen til kvalitetsforbedringsarbeid.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives med konsesjon fra Datatilsynet og Helsedirektoratets dispensasjon fra taushetsplikten. Sykehuset Telemark HF er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i egen registerbeskrivelse. Søknaden skal sendes til hhge@sthf.no.

  • Norsk gynekologisk endoskopiregister

    Registeret inneholder opplysninger om alle som blir endoskopisk operert for gynekologiske tilstander og sykdommer.

    Formålet med registeret er å:

    • kvalitetssikre laparoskopi og hysteroskopi som utføres ved norske sykehus.
    • legge til rette for at det enkelte sykehus skal kunne holde oversikt over egne resultater.
    • tilby en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste.

    Registeret har gjennomgått en total revisjon fra det tidligere Laparoskopiregisteret drevet av Laparoskopiutvalget i Norsk gynekologisk forening (NGF).

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. SiV er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek. Søknaden skal sendes på e-post til: NGER@siv.no.

  • Norsk helsearkiv

    Norsk helsearkiv åpnet i 2019 på Tynset. Det skal inneholde helseopplysninger som spesialisthelsetjenesten registrerer etter arkivloven. 

    Formålet med registeret er å:

    • ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra helseforetakene
    • gjøre helseopplysninger i arkivet tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt

    Riksarkivaren er databehandlingsansvarlig og databehandler. Registeret er et nasjonalt helseregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 12 og arkivloven, og regulert av Helsearkivforskriften.

  • Norsk hjerneslagregister

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter med akutt hjerneslag, som er innlagt på norske sykehus.

    Opplysninger innebærer hvilke risikofaktorer som foreligger, behandlinger som utføres og resultater som oppnås.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i Helseregisterloven § 21 og 22, og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften (lovdata.no). FHI er databehandlingsansvarlig. St. Olavs hospital HF er databehandler.

    Formål med norsk hjerneslagregister

    Registeret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med norsk hjerneslagregister er:

    • Å måle kvaliteten og bidra til kvalitetsforbedring av helsetjenestene til pasienter med hjerneslag.
    • Å bidra til at behandlingen er av lik og høy kvalitet ved alle sykehus.
    • Å bidra til klinisk og epidemiologisk forskning.

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI.

  • Norsk hjerteinfarktregister

    Registeret er en del av det nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser. Det inneholder opplysninger om behandling, komplikasjoner og resultater hos pasienter som legges inn på sykehus med akutt hjerteinfarkt (l21-l22).

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Hjerte- og karregisteret, og dermed Norsk hjerteinfarktregister, er hjemlet i Helseregisterloven, og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. 

    Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. St. Olavs hospital HF er databehandler.

    Formål med Norsk hjerteinfarktregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med Norsk hjerteinfarktregister er å bidra til å bedre kvaliteten på hjerteinfarktbehandlingen i Norge. Delmålene er å gi bedre og sammenlignbare opplysninger om aktivitet og resultat i behandlingen av akutte hjerteinfarkt ved norske sykehus. Hensikten er å medvirke til gode tjenestetilbud og pasientforløp.

    Formålet med registeret er videre å

    • medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av behandlingen av hjerteinfarkt
    • gi støtte til helsepersonell i behandlingsprosessen
    • være et verktøy for den enkelte institusjon for vurdering av egne resultater
    • vurdere ressursbruken i hjerteinfarktbehandlingen
    • gi grunnlag for forskning innen primære årsaker til sykdom, effekt av behandling og effekt av forebyggende tiltak

    Registeret ønsker også å bidra til kunnskapsbasert praksis og danne grunnlag for videre forskning.

    Innhold i registeret

    For å måle kvaliteten på behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt tar registeret utgangspunkt i kvalitetsmål knyttet til nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt. Registeret inneholder informasjon om sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og komplikasjoner. Etter tre måneder samles det inn pasientrapporterte data. 

    Registerdata er koblet opp mot Folkeregisteret for å finne 30 dagers overlevelse.

    Data fra og med 2013 er tilgjengelig for utlevering. 

    Variabler

    Du finner oversikt over variabler på nettsidene til Norsk hjerteinfarktregister. 

     

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    På nettsidene til FHI finner du informasjon om hvordan du søker om tilgang til data fra FHI.

  • Norsk hjertekirurgiregister

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som enten er operert med åpne operasjoner eller ved lukkede kirurgiske inngrep på hjertet og de store hjertenære kar. 

    Pasientene har vært behandlet med midlertidig mekanisk assistanse for hjerte og lungesvikt eller fått operert inn kunstige hjertepumper som sirkulasjonsassistanse.

    Enkelte data går helt tilbake til 1995, og kan være blant annet alder, kjønn, pasientens risikoprofil som viser pasienttyngde og type inngrep.

    Lovhjemmel

    Hjertekirurgiregisteret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i Helseregisterloven § 8 og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. 

    FHI er databehandlingsansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler.

    Formålet med Norsk hjertekirurgiregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med Norsk Hjertekirurgiregister er å bidra til en nasjonal oversikt over behandlingstilbud og resultater for norske pasienter etter hjertekirurgiske inngrep.

    Registerets langsiktige mål er

    • å overvåke status og utvikling i norsk hjertekirurgi, med fokus både på det nasjonale tilbudet og eventuelle regionale forskjeller i behandlingstilbud
    • presentere risikofaktorer og resultater, samt indikatorer for prosess og struktur i behandlingen.

    Data innhentes hvert år fra hver enkelt hjertekirurgisk avdeling og samles i en nasjonal oversikt. Resultatene til relateres til tilsvarende rapporter fra skandinaviske og internasjonale fagregistre, som grunnlag for kvalitetsforbedring.

    Statistikk

    Du finner en del statistikk, resultater og hovedfunn på registerets nettside hos kvalitetsregistre.no.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese om hvordan du får tilgang til data på FHIs nettside.

  • Norsk hjertestansregister

    Registeret inneholder opplysninger om alle pasienter som rammes av uventet hjertestans i Norge, der hjerte- lungeredning (HLR) startes.

    Pasienten registreres når noen har startet med brystkompresjoner og pasienten har sirkulasjon når akuttmedisinsk personell ankommer, selv om vedkommende ikke hadde tegn til sirkulasjon på et tidligere tidspunkt.

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helsepersonelloven § 39 og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. FHI er databehandlingsansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler. 

    Formålet med Norsk hjertestansregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Formålet med Norsk hjertestansregister er å

    • monitorere kvalitet på helsehjelpen til personer som rammes av uventet hjertestans
    • utvikle, styre og planlegge helsetjenester til personer med hjertestans
    • overvåke nye tilfeller og forekomst i befolkningen
    • bidra til forebyggende arbeid og forskning på årsaker til hjertestans og resultat av helsehjelp som blir gitt hjertestanspasientene

    Innhold i registeret

    Opplysningene i registeret innebærer:

    • gjennomsnittsalder
    • kjønnsfordeling
    • antall pasienter som får tilbake hjerterytmen (ROSC)
    • antall pasienter som har egen hjerterytme når de ankommer sykehus
    • antall pasienter som er i live/døde 24 timer etter hjertestans
    • tidspunkt for utskrivelse fra sykehus
    • pasientens nevrologiske status ved utskrivelse

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Du kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i registerprotokollen. 

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data på FHIs nettside.

  • Norsk hjertesviktregister (NHSR)

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som blir henvist til en hjertesviktpoliklinikk på et sykehus i Norge. 

    For at pasientene skal bli registrert, må de være over 18 år, ha norsk fødselsnummer og diagnosen hjertesvikt (l500, l501, l509, l110, l130 eller l132), som ikke skyldes lungesykdom. Da registreres informasjon som kjønn, alder, risikofaktorer tidligere sykdommer, medisiner, livskvalitet, metoder for diagnostisering, intervensjoner og komplikasjoner.

    Lovhjemmel

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Registeret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR), og er regulert av Hjerte- og karregisterforskriften.

    FHI er databehandlingssansvarlig. St. Olavs hospital HF er databehandler. 

    Formål med Norsk hjertesviktregister

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    Hovedformålet til NHSR er å bidra til kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av behandlingen av pasienter med hjertesvikt.

    Delmål:

    • Gi bedre og sammenlignbare opplysninger om aktivitet og resultat i behandlingen av hjertesvikt ved norske Hjertesviktpoliklinikker, og på denne måten medvirke til gode tjenestetilbud og pasientforløp.
    • Identifisere risikofaktorer og risikomarkører for pasienter med hjertesvikt.
    • Måle risikofaktorers virkning på sykdomsspesifikk livskvalitet og prognose.
    • Måle i hvilken grad gjeldende anbefalinger vedrørende medikamentell behandling følges.
    • Kunne sammenligne resultater mellom sykehus, identifisere forbedringspotensial og utjevne eventuelle forskjeller i hjertesviktbehandlingen på Hjertesviktpoliklinikkene.
    • Være et verktøy for det enkelte sykehus i vurderingen av egen praksis og behandlingsresultat.
    • Bidra til kunnskapsbasert praksis og danne grunnlag for videre forskning.

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra registeret hos FHI.

  • Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR)

    Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) bygger på opplysninger om alle pasienter behandlet ved norske intensivenheter, og pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten med smittsom sykdom under epidemier (som omfatter Norge) eller pandemier.

    Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er en del av det nasjonale nettverket av medisinske kvalitetsregistre. Registeret ble startet opp i 1998, og samlet de første årene data om pasienter behandlet ved norske intensivenheter.

    I forbindelse med pandemien covid-19 i 2020 ble registeret utvidet til å også omfatte pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten med smittsom sykdom under epidemier (som omfatter Norge) eller pandemier.

    Innhold i Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR)

    Registeret skal inneholde opplysninger om alle pasienter behandlet ved norske intensivenheter, og pasienter innlagt spesialisthelsetjenesten med smittsom sykdom under epidemier (som omfatter Norge) eller pandemier.

    Norsk intensivregister (NIR)

    Norsk intensivregister brukes som betegnelse på den delen av Norsk intensiv- og pandemiregister som omhandler intensivpasienter. Registeret inneholder opplysninger om intensivpasienter som behøver intensivbehandling. Opplysninger er samlet inn siden 1998.

    Intensivpasienter er kritisk syke og skadde pasienter som får overvåkning og behandling i egne sykehusenheter med spesialisert utstyr og spesialutdannet personale. Svikt i puste- og lungefunksjon, blodsirkulasjon og nervesystemets funksjon er sammen med alvorlige infeksjoner og større skader noen vanlige årsaker til intensivbehandling.

    Registeret samler inn data etter en standardisert mal fra pasientopphold ved norske intensivenheter.5d

    Registerpopulasjonen er alle intensivpasienter som oppfyller minst ett av følgende kriterier:

    • Liggetid > 24 timer på intensiv/i overvåkningsarealet, der det er reellt behov for intensivbehandling/intensivovervåkning
    • Mekanisk respirasjonsstøtte (pustehjelp)
    • Død på intensiv
    • Overflytting til annen intensivenhet i løpet av de første 24 timer
    • Kontinuerlig infusjon av blodtrykksregulerende medisin

    Totalt utgjør dette om lag 16 000 intensivopphold årlig i Norge.

    Du finner mer informasjon om intesivregisteret på helse-bergen.no

    Norsk pandemiregister

    Norsk pandemiregister brukes som betegnelse på den delen av Norsk intensiv- og pandemiregister som omhandler pandemipasienter.

    Registeret samler inn data etter en standardisert mal om pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten med positiv virusprøve på smittsom epidemisykdom.

    Eksempler på opplysninger er:

    • mulige årsaker til smitte
    • om man gjennom arbeid har vært særlig utsatt for smitte
    • tidligere og aktuell helsetilstand
    • funn ved innkomst
    • behandlingstiltak
    • liggetid på sykehuset
    • status ved utskrivning

    Du finner mer informasjon om pandemiregisteret på helse-bergen.no.

    Formålet med Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR)

    Formålet med registeret er tredelt:

    Registeret skal gi grunnlag for rapport tilbake til deltagende sykehus og til sentrale helsemyndigheter om virksomheten ved norske intensivenheter og om epidemiutbrudd.

    Registeret skal utarbeide faglige kvalitetsindikatorer for virksomheten i norske intensivenheter og for virksomhet knyttet til epidemiutbrudd.

    Registeret skal legge til rette for forskning relatert til intensivvirksomhet og epidemiutbrudd.

    Datatilgang

    Søknader om tilgjengeliggjøring av opplysninger sendes til registeret. Registeret kan tilby rådgivning/veiledning for å sikre kvalitet og korrekt bruk, tolkning av opplysninger fra registeret.

    Du finner mer informasjon av hva som skreves for å få tilgang til opplysninger i Vedtekter for Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) (helse-bergen.no)

    Metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

  • Norsk intensivregister (NIR)

    Registeret inneholder opplysninger om intensivpasienter som behøver intensivbehandling. Opplysninger er samlet inn siden 1998. Norsk intensivregister brukes som betegnelse på den delen av Norsk intensiv- og pandemiregister som omhandler intensivpasienter.

    Norsk intensiv- og pandemiregister

    Norsk intensivregister (NIR) brukes som betegnelse på den delen av Norsk intensiv- og pandemiregister som omhandler intensivpasienter. Du kan lese om pandemiregisterdelen på nettsiden til Norsk pandemiregister.

    Intensivpasienter er kritisk syke og skadde pasienter som får overvåkning og behandling i egne sykehusenheter med spesialisert utstyr og spesialutdannet personale. Svikt i puste- og lungefunksjon, blodsirkulasjon og nervesystemets funksjon er sammen med alvorlige infeksjoner og større skader noen vanlige årsaker til intensivbehandling.

    Registeret samler inn data etter en standardisert mal fra pasientopphold ved norske intensivenheter.

    Registerpopulasjonen er alle intensivpasienter som oppfyller minst ett av følgende kriterier:

    • Liggetid > 24 timer på intensiv/i overvåkningsarealet, der det er reellt behov for intensivbehandling/intensivovervåkning
    • Mekanisk respirasjonsstøtte (pustehjelp)
    • Død på intensiv
    • Overflytting til annen intensivenhet i løpet av de første 24 timer
    • Kontinuerlig infusjon av blodtrykksregulerende medisin

    Totalt utgjør dette om lag 16 000 intensivopphold årlig i Norge.

    Formålet med registeret

    Norsk intensivregister har tre hovedformål:

    • Registeret skal gi grunnlag for årlig rapport tilbake til deltagende sykehus og til sentrale helsemyndigheter om virksomheten ved norske intensivenheter.
    • Registeret skal utarbeide faglige kvalitetsindikatorer for virksomheten i norske intensivenheter.
    • Registeret skal også på nærmere vilkår legge til rette for forskning med behandling av pasienter ved intensivenheter som emne.

    Registeret er en del av Norsk intensiv- og pandemiregister. Norsk intensiv- og pandemiregister er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister og omfattes av Forskrift om medisinske kvalitetsregistre, jf. § 1-2 første og andre ledd. Registeret er basert på reservasjonsrett, jf. Forskrift om medisinske kvalitetsregistre § 3-2. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Søknader om tilgjengeliggjøring av opplysninger sendes til registeret. Registeret kan tilby rådgivning/veiledning for å sikre kvalitet og korrekt bruk, tolkning av opplysninger fra registeret.

    Du finner mer informasjon av hva som skreves for å få tilgang til opplysninger i Vedtekter for Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) (helse-bergen.no)

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

  • Norsk karkirurgisk register (NORKAR)

    Registeret inneholder opplysninger om behandlingen, komplikasjoner og resultater hos pasienter som opereres for sykdommer i blodårene, utenom hjertet og hodet.

    Opplysningene innebærer hvem som blir operert, hvor de blir operert, hvordan de behandles, hva som oppnås med behandlingen og status ved kontroller etter én måned og ett år.  

    Registeret nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte, og er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). Det er hjemlet i helseregisterloven og helsepersonelloven, og regulert av Hjerte- og karregisterforskriften. 

    Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og St. Olavs hospital HF er databehandler.

    Formålet med Norsk karkirurgisk register (NORKAR)

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.
     
    Formålet med NORKAR er å:
    • medvirke til å måle kvalitet og bidra til kvalitetsforbedring for karkirurgisk behandling
    • bidra til at behandlingen er av lik og høy kvalitet ved alle sykehus som utfører karkirurgi
    • gi støtte til helsepersonell i behandlingsprosessen
    • være et verktøy for den enkelte institusjon for vurdering av egne resultater
    • gi grunnlag for styring og planlegging av helsetjenester rettet mot personer med hjerte- og karsykdommer
    • bidra til kunnskapsbasert praksis og danne grunnlag for videre forskning

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI.

    Variabler

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

    Statistikk og resultater

    Registeret har laget en resultatside med resultater for utvalgte kvalitetsindikatorer og nøkkeltall. Resultatene er fritt tilgjengelige.

  • Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt)

    Registeret inneholder opplysninger om alle tilfeller av kroniske artrittsykdommer, som revmatoid artritt (leddgikt), psoriasisleddgikt og ankyloserende spondylitt (Bechterews sykdom).

    Formålet med registeret er å:

    • forbedre behandling og oppfølging av pasientene
    • sikre en enhetlig pasienthåndtering og bedre kvaliteten på behandlingen

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det regulert av helseregisterloven § 7, og har konsesjon fra Datatilsynet og dispensasjon for taushetsplikten fra Helsedirektoratet. Helse Bergen HF er  databehandlingsansvarlig og databehandler. 

  • Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (NorSpis)

    Registeret inneholder standardiserte data fra alle aktuelle behandlingsenheter som utreder og/eller behandler pasienter med spiseforstyrrelse.

    Opplysningene baseres på data som samles fra behandlingsstart og -slutt, som blant annet alder, kjønn, symptomer, diagnose, tid fra sykdomsdebut til behandlingsstart og livskvalitet. 

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til å utvikle, forbedre og kvalitetssikre utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging
    • gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin kliniske virksomhet
    • dokumentere behandlingsresultat og varighet
    • dokumentere deltakende enheters etterlevelse av de nasjonale retningslinjene for behandling av spiseforstyrrelser, med tanke på hvilke utredningsverktøy som brukes
    • bidra til økt kunnskap om spiseforstyrrelser og behandlingen av disse tilstandene
    • danne grunnlag til forskning

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra Datatilsynet og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Nordlandsykehuset HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du kan lese mer om registeret, tilhørende variabler og hvordan du får utlevert data i egen registerbeskrivelse

  • Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi (SOReg-N)

    Registret inneholder data fra sykehus som utfører fedmeoperasjoner i Norge. Det er den norske versjonen av et skandinavisk kvalitetsregister for fedmekirurgi, Scandinavian Obesity Surgery Registry (SOReg).

    Opplysningene innebærer informasjon om alle pasienter som har utført fedmeoperasjon eller revisjon (korrigering) av tidligere utførte fedmeoperasjoner.

    For å bli operert for fedme i Norge må pasientene tilfredsstille disse internasjonale kriteriene for fedmekirurgi:

    • kroppsmasseindeks på 40 eller mer
    • kroppsmasseindeks på over 35 med følgesyksom som type 2-diabetes, søvnapné (nattlige pustestopp) eller belastningsrelaterte smerter i vektbærende ledd
    • vanskelig regulerbar type 2-diabetes mellitus med kroppsmasseindeks på 30-35

    For asiatere er kravet til kroppsmasseindeks på de to siste kriteriene 2,5 kg/m2 lavere.

    Formålet med registeret er å:

    • kartlegge omfanget av og kvaliteten på fedmekirurgi i Norge
    • studere endringer i vekt, sykdomstilstand og selvopplevd helse hos pasienten i inntil ti år etter operasjonen
    • bidra til kvalitetssikring, forbedring av pasientbehandling og forskning

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler.

  • Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte (LKG-registeret)

    Registeret inneholder dokumentasjon av behandlingsresultat fra pasienter som er født med leppe- kjeve- ganespalte. Siden oppstart i 2011 har det inkludert 80-100 pasienter årlig.

    Registeret samler data fra alle kirurgiske behandlinger som gjøres fra barnet er nyfødt til voksen alder.  

    De viktigste mål/variabler/indikatorer som angir grad av kvalitet i behandling av pasienter med LKG-spalte er bl.a. tale, hørsel, tenner og bitt, ansiktstrekk og -symmetri, generell trivsel, pårørendes tilfredshet med behandling, PROM data.

    Formålet med registeret er å:

    • Sikre at barn født med leppe-kjeve-ganespalte får best mulig behandling og oppfølging.
    • Sikre entydig registrering og datainnsamling fra behandlingen av pasienter med LKG i Norge
    • sørge for at behandlingsteamene skal kunne holde oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede), og bruke informasjonen til forbedringsarbeid.
    • Registrere om pasientgruppen og foresatte føler seg ivaretatt.
    • Legge til rette for å kunne sammenligne behandling og resultat mellom behandlingsteam.
    • Legge til rette for forskning.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er regulert av helseregisterloven § 7, og har konsesjon fra Datatilsynet og dispensasjon for taushetsplikten fra Helsedirektoratet. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek.

  • Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR)

    Registeret inneholder opplysninger om kvinner som opereres for urinlekkasje.

    Formålet med registeret er å:

    • Sikre kvaliteten på urininkontinenskirurgi ved norske sykehus.
    • Gi sykehusene oversikt over egne resultater, så de kan bruke informasjonen til forbedringsarbeid i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek. Søknaden skal sendes til epost runsve@ous.no.

  • Norsk MS-register og biobank

    Registeret og biobank inneholder opplysninger om pasienter med MS med oppfølgende sykdomsforløp, og tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende behandling.

    Registrering inkluderer informasjon om:

    • samtykkestatus
    • demografi (kjønn, alder, o.l.)
    • basisinformasjon om sykdomsdebut og resultater fra diagnostisk utredning
    • behandling, bivirkninger og behandlingseffekt
    • komorbiditet og annen behandling utover spesifikk MS-sykdomsmodulerende (forebyggende) behandling
    • MS-symptomsjekkliste
    • modifiserbare risikofaktorer for sykdom og sykdomsutvikling
    • sivil- og yrkesstatus
    • pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og tilfredshet (PREM) - elektronisk løsning under etablering

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er regulert av helseregisterloven § 7, og har konsesjon fra Datatilsynet og dispensasjon for taushetsplikten fra Helsedirektoratet. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

  • Norsk nakke- og ryggregister (NNRR)

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter med smerte i nakke eller rygg, som behandles hos spesialiserte tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker ved universitetssykehusene.

    Opplysningene baseres på demografiske data, som alder, kjønn, utdanningslengde, nasjonalitet, arbeidsforhold, diagnoser, radiologiske data og behandlingstiltak. Videre registreres livskvalitet pasienttilfredshet og type konsultasjon. Sykehusene som deltar er Haukeland universitetssykehus, OUS Ullevål, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge.

    Formålet med registeret er å:

    • vurdere om tilbudet er likt geografisk fordelt
    • bidra til at pasienter kanaliseres til de rette behandlingstilbudene
    • evaluere effekten av pasientbehandling medisinsk og samfunnsmessig
    • iverksette tiltak

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra Datatilsynet, og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er  databehandlingsansvarlig. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i egen registerbeskrivelse.

  • Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK)

    Registeret inneholder opplysninger om alle pasienter som innlegges i landets nyfødtavdelinger, både syke barn født etter fullgått svangerskap og barn som er født for tidlig.

    Årsaker til innleggelse omfatter prematuritet, gulsott, infeksjon, respirasjonsproblemer, ulike former for organsvikt, hjernerelaterte avvik og skader, fødselsasfyksi (oksygenmangel ved fødsel som påvirker hjernens funksjon), metabolske sykdommer, sjeldne syndromer og medfødte misdannelser inklusiv medfødte hjertefeil.

    Pasientgruppen representerer hele spekteret av sykelighetsgrad, fra stabile nyfødte barn som kun trenger overvåkning og behandling på grunn av litt umodenhet, til høyintensive, kritisk syke nyfødte barn med svikt i ett eller flere organsystem.

    Formålet med Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister

    Formålet med registeret er kvalitetsovervåkning, kvalitetsforbedring og forskning innen nyfødtmedisin i Norge. 

    Registerets kvalitetsarbeid skjer på grunnlag av innsamling og studering av detaljerte og ensartede høykvalitetsdata vedrørende nyfødte barns helseforhold, behandling og utfall på kort og lang sikt. 

    Hva måler registeret?

    Behandlingen som gis syke termin- og prematurt fødte barn er rettet mot å redde liv og til å redde barnet til et så friskt liv som mulig. 

    Registeret registrerer blant annet opplysninger knyttet til følgende kvalitetsindikatorer:

    • liggetid i sammenlignbare pasientgrupper
    • antall dager med respiratorbehandling
    • bruk av intravenøs antibiotika
    • forekomst av mistenkt og verifisert infeksjon
    • kompletthet i et predefinert sett av pasientdata
    • forekomst av kronisk lungesykdom
    • forekomst av alvorlig øyeskade
    • forekomst av hjernerelaterte skader
    • forekomst av alvorlig tarmsykdom/-skade

    Lovhjemmel

    Registeret er hjemlet i Medisinsk Fødselsregisterforskriften og har juridiske hjemmelsgrunnlag til å samle inn personidentifiserende opplysninger uten samtykke fra den registrerte, frem til barnet er 1 år gammelt. FHI er databehandlingssansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler. 

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

  • Norsk nyreregister (NNR)

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter med alvorlig nyresykdom.

    Av historiske grunner inneholder registeret også opplysninger om pasienter som er pankreas- eller øycelletransplantert.

    Formålet med registeret er å: 

    • gi landsdekkende oversikt over behandling av pasienter med alvorlig nyresykdom (og øycelleerstattende behandling)
    • være et hjelpemiddel i planlegging og oppfølging av helsetjenester 
    • medvirke til forskning, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i utredning, diagnose og behandling av disse pasientene     

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives med konsesjon fra Datatilsynet. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig og databehandler.   

    Fra og med 1. januar 2016 ble Norsk Nefrologiregister og Norsk Nyrebiopsiregister slått sammen til Norsk nyreregister.   

    Datatilgang 

    Ønsker du å få tilgang til data fra registeret, skal søkanden sendes til epost anders.asberg@ous-hf.no.

  • Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS)

    Registeret inneholder opplysninger fra 2005 til i dag om antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus, dagkirurgiske klinikker og sykehjem i Norge.

    Registeret er avidentifisert, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av NOIS-registerforskriften. At registeret er avidentifisert, betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at man ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder.

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler. Helsedirektoratet bestemmer hva som skal overvåkes i NOIS.

    Formålet med registeret

    Formålet med NOIS er nedfelt i NOIS-registerforskriften § 1-2. Registeret skal bidra til overvåking av antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner hos pasienter i sykehus, dagkirurgiske klinikker og sykehjem gjennom systematisk fortløpende eller periodisk innsamling av data.

    Rapportering, tolkning og analyse av data fra disse virksomhetene, skal legge grunnlaget for å

    1. overvåke antibiotikabruk og forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i virksomhetene over tid
    2. oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av helsetjenesteassosierte infeksjoner
    3. evaluere tiltak for rasjonell antibiotikabruk og virkninger av smitteverntiltak i virksomhetene
    4. gi råd til helsepersonell, virksomheter og forvaltning om antibiotikabruk og smitteverntiltak
    5. gi grunnlag for forskning om antibiotikabruk og forskning om helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus, dagkirurgiske klinikker og sykehjem
    6. bidra med data til europeisk overvåking av antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner

    Opplysninger i registeret kan foruten de formål som nevnt ovenfor, behandles til styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen, samt til utarbeiding av statistikk og til forskning. Ved bruk av opplysninger fra registeret til statistikk og forskning, er det et overordnet krav om at bruken skjer for å fremme helsemessige formål.

    Datatilgang

    Registeret publiserer statistikk og rapporter som er offentlig tilgjengelig

    I tillegg er statistikk tilgjengelig i egne rapporteringsløsninger for helse- og smittevernpersonell, som krever innlogging. NOIS-POSI (sykehus) overvåker infeksjoner i operasjonsområdet (POSI) etter noen utvalgte kirurgiske inngrep. Overvåkingen går gjennom hele året (insidensundersøkelse).

    • NOIS-PIAH (sykehus og sykehjem) overvåker noen hyppig forekommende helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk på noen utvalgte dager i året (prevalensundersøkelser). Noen av dataene er aggregerte til avdelingsnivå.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI. 

  • Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens mot mikrober (NORM)

    Registeret inneholder opplysninger om personer som har avgitt prøve med bestemte bakterie- og sopparter, og opplysninger om mikroorganismene og deres resistens mot antibiotika og antimykotika.

    Registeret er et nasjonalt helseregister, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av Resistensregisterforskriften. Registeret er avidentifisert, som betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at man ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder.

    FHI er databehandlingsansvarlig. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er databehandler etter databehandleravtale med FHI.

    Formålet med NORM

    Formålet med er nedfelt i Resistensregisterforskriften § 1-3, som sier at formålet med registeret er å:

    • samle inn og behandle data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika for å kartlegge forekomst og utbredelse av resistens mot antibiotika og belyse endringer over tid
    • drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om årsaker til mikrobers utvikling av resistens mot antibiotika. Hensikten er å fremme og utvikle kvaliteten i forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens, og i helsehjelpen som tilbys og ytes mot infeksjonssykdommer.
    • bidra til å skaffe grunnlag for å gi råd og informasjon om tiltak som kan forebygge utvikling av resistens mot antimikrobielle midler, både til befolkningen og til lokal, regional og sentral helseforvaltning og helsetjeneste 
    • gi norske myndigheter grunnlag for å bidra til internasjonal statistikk på nærmere avgrensede områder

    Datatilgang

    Registeret publiserer statistikk som er offentlig tilgjengelig.

    Søke om tilgang til data i NORM

    Enhver som ber om det, kan få utlevert statistiske data fra NORM. Forskere kan søke om å få utlevert data fra NORM til analyser og få opplysninger om hvilke laboratorier som oppbevarer mikrobeisolater.

    Du kan laste ned søknadsskjema i Word-format på nettsiden deres, og lese mer om hvordan du får tilgang til data fra NORM i eget dokument.

  • Norsk Pacemaker og ICD-register

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som får implantert, justert, kontrollert, re-operert eller fjernet en pacemaker, hjertestarter (ICD) eller ledning til slike ved sykehus i Norge.

    En ny versjon av registeret, som vil inneholde mer opplyste detaljer, er under utvikling.

    Formålet med registeret er å:

    • sikre oversikt over hvilke pasienter som har hvilke typer utstyr implantert. Dette er viktig for oppfølging og ved eventuelle tekniske problemer (tilbaketrekking av utstyr).
    • sikre oversikt over resulater av, og kvaliteten i arbeidet med pacemakere og implantert hjertestarter i det enkelte sykehus.
    • levere data til det nasjonale Hjerte- og karregisteret og gi mulighet til overvåkning av kvaliteten på arbeidet med pacemakere og implantert hjertestarter i Norge, inkludert pasientrapporterte resultater (PROM).

    Registeret er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR), og er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister uten krav om samtykke fra den registrerte. Det er regulert av Hjerte- og karregisterforskriften.

    FHI er databehandlingssansvarlig. Oslo universitetssykehus HF er databehandler. 

    Datatilgang

    Du kan lese om hvordan du får tilgang til data på FHIs nettside.

  • Norsk pasientregister (NPR)

    Registeret inneholder helseopplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten enten på sykehus, i poliklinikk eller hos avtalespesialister.

    Formålet med registeret er å:

    • danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester
    • bidra til medisinsk og helsefaglig forskning om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, sykdommens årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak
    • danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre, og videreformidle kontaktinformasjon til den nasjonale kjernejournalen
    • bidra til kunnskap som forebygger ulykker og skader

    Registeret er et sentralt helseregister. Det er hjemlet i helseregisterloven § 11, og regulert av Norsk pasientregisterforskrift. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Innhold i NPR

    Du finner metadata om variabler via Health Registries for Research (HRR).

    Mer informasjon om innhold, variabler og datakvalitet finner du på hjemmesiden til NPR (helsedirektoratet.no)

    Datatilgang

    Du kan søke om både statistikk (aggregerte data) og personidentifiserbare opplysninger fra NPR.

    Søke om data til nye forskingsprosjekter

    Nye prosjekter med forskning som formål skal bruke søknadsskjema på helsedata.no. Vi anbefaler at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Søknad ved andre formål enn forskning eller ved prosjektendringer

    Ved prosjektendringer, ønske om opplysninger for nye perioder for etablerte prosjekt eller om det ønskes opplysninger til andre formål enn forskning, skal du ikke bruke søknadsskjema på helsedata.no.

    Du finner mer informasjon om hvilke krav som stilles til søknaden, hvor søknaden skal sendes og hvilket søknadsskjema du skal bruke på hjemmesiden til NPR (helsedirektoratet.no).

    Har du spørsmål, kontakt helseregistre@helsedir.no

    Pris og leveringsfrister

    Pris

    • Pris per time NOK 1100,- eks. mva.
    • Helsedirektoratet fakturerer medgått tid til saksbehandling, minimum to timer.

    Leveringsfrister

    • Statistikk og anonyme opplysninger - 30 dager
    • Avidentifiserte opplysninger - 60 dager
    • Personidentifiserbare opplysninger - 60 dager

    Behandlingstiden starter når komplett søknad er mottatt.

  • Norsk porfyriregister

    Registeret samler inn data rapportert fra personer med porfyrisykdom, og krever skriftlig samtykke fra den enkelte deltager.

    Registeret benyttes til å samle erfaringer for å kunne identifisere problemområder i pasientbehandlingen, som for eksempel grad av feilbehandling og mangelfulle oppfølgings- og kontrollrutiner.

    Formålet med registeret er å:

    • kvalitetssikre og forbedre diagnostikk og behandling av porfyripasienter.
    • forebygge sykdom, og gi grunnlag for forskning og informasjonsarbeid.

    Registeret har også en egen forskningsbiobank.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er regulert av helseregisterloven § 7, og har konsesjon fra Datatilsynet og dispensasjon for taushetsplikten fra Helsedirektoratet. Helse Bergen HF er databehandlingsansvarlig og databehandler. 

  • Norsk register for analinkontinens (NRA)

    Registeret registrerer resultater etter kirurgisk behandling av analinkontinens, foreløpig avgrenset til sakral nervemodulering (SNM) og sfinkterplastikk.

    De viktigste kvalitetsindikatorene er dekningsgrad over 60 prosent, effekt av behandling og komplikasjoner etter kirurgi. I tillegg registreres livskvaliteten til pasientene, hvordan analinkontinens har påvirket seksuallivet deres og tilfredsheten etter behandling.

    Formålet med NRA

    Formålet med registeret er å

    • bidra til å utvikle og forbedre diagnostikk, behandling og oppfølging
    • dokumentere behandlingseffekt og -varighet
    • gi hver behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet
    • øke forskningsbasert kunnskap om analinkontinens i både fagmiljø og befolkningen
    • danne grunnlag for forskning

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra Datatilsynet, og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er databehandlingsansvarlig. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i egen registerbeskrivelse.

  • Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter med genetisk betinget sykdom i muskulaturen (myopati) eller i de perifere nervene (nevropati) – unntatt Amyotrofisk lateralsklerose.

    Opplysningene er først og fremst deskriptive data, som gir oversikt over diagnostiske undergrupper, arvegang, det naturlige forløpet av sykdommene, funksjonsnedsettelse og hjelpebehov. Du kan også se på ulike kvalitetsmål, som hvor stor andel som får en genetisk diagnose, tiden fra utredning til stilt diagnose og behov og tilbud av fysioterapitjenester.

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til god og likeverdig kvalitet på diagnostikk, behandling og oppfølging i spesielhelsetjenesten
    • bidra til å spre kunnskap om opplysningene nevnt ovenfor

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra Datatilsynet, og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er databehandlingsansvarlig. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om vedtektene for registeret i eget dokument.

  • Norsk register for gastrokirurgi (NoRGast)

    Registeret inneholder opplysninger om både planlagte og akutte kirurgiske inngrep på organer i fordøyelsessystemet (gastrokirurgi).

    Opplysningene dreier seg om kirurgiske inngrep på tykktarm (kolon), endetarm (rektum), spiserør (øsofagus), magesekk (ventrikkel), tolvfingertarm (duodenum), lever, bukspyttkjertel (pankeras) og sentrale galleveier. Gruppene innebefatter alle større kreftkirurgi innen feltet.

    Eksempler på kirurgiske inngrep som registreres er operasjon for blindtarmbetennelse, fjerning av galleblære, brokkoperasjoner og lignende. Disse er det foreløpig frivillig å registrere informasjon om.

    Formålet med registeret er å:

    • sikre kvaliteten på gastrokirurgi ved norske sykehus.
    • identifisere områder med sviktende kvalitet og dermed kunne drive målrettet kvalitetsforbedrende arbeid.
    • danne grunnlag for behandlingsrelatert forskning.
    • gi hvert sykehus en mulighet til å holde oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede behandlingseffekter) og også kunne presentere samlede nasjonale data som referanse.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra datatilsynet, og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er databehandlingsansvarlig. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i egen registerbeskrivelse

  • Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC)

    Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) registrerer opplysninger om pasienter som får utført undersøkelse og behandling av hjertesykdommer ved hjelp av tynne plastrør som føres inn til hjertet via blodårer på arm eller i lyske.

    I hovedsak gjelder dette prosedyrer som kransårerøntgen (koronar angiografi), utblokking av trange kransårer (PCI) og innsetting av ny hjerteklaff. Årlig utføres flere enn 30 000 slike prosedyrer ved norske sykehus.

    Pasientene som registreres i NORIC faller inn i to hovedgrupper

    • pasienter som får utført invasive prosedyrer i kransårene (koronar angiografi og PCI)
    • pasienter som får utført kateterbasert klaffebehandling (TAVI)

    I NORIC registreres alle pasienter som får utført nevnte prosedyrer ved de sykehus som driver med denne virksomheten i Norge. Registeret inneholder opplysninger om pasientenes sykehistorie, diagnostiske funn, behandling og eventuelle komplikasjoner oppstått under sykehusoppholdet.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister, tilknyttet Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. FHI er databehandlingsansvarlig. Helse Bergen HF er databehandler. Registeret er hjemlet i Hjerte og- karregisterforskriften.

    Formål med NORIC

    Formålet med Hjerte- og karregisteret er nedfelt i Hjerte- og karregisterforskriften § 1-2 (lovdata.no). Det overordnede formålet til HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer.

    NORICS hovedformål er å bidra til økt kvalitet på den utredning og behandling som tilbys pasientgruppen som NORIC omfatter. Opplysninger i registeret skal kunne anvendes til forskning og danne grunnlag for å iverksette forebyggende tiltak. Registeret skal også være til hjelp for styring og planlegging av helsetjenesten til pasientene.

    Datatilgang

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI

  • Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog)

    Registeret inneholder opplysninger om personer som blir henvist til en poliklinikk i spesialisthelsetjenesten for utredning av kognitive symptomer og demens, inkludert data fra pårørende som samtykker til dette.

    Kvalitetsindikatorer i registeret er:

    • komparentopplysninger
    • informasjon om funksjon i dagliglivet
    • informasjon om nevropsykiatriske symptomer
    • depressive symptomer
    • utført CT og/eller MR
    • andelen med demens som har fått en spesifikk demensdiagnose
    • oppfølging av helsetjenesten etter utredning

    Formålet med registeret er å:

    • forbedre diagnostikk og klassifisering av kognitiv svikt og demens
    • kvalitetssikre og videreutvikle utredningsverktøy
    • sikre en enhetlig og internasjonalt anerkjent utredningsmal
    • sikre likeverdig utredning i hele landet
    • fremme forskning knyttet til kognitiv svikt og demens
    • bidra med data til beslutningstakere for planlegging av tjenester til målgruppen

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives med konsesjon fra Datatilsynet. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Datatilgang

    Last ned søknadsskjema (dotx-fil) nederst på nettsiden deres. Der kan du også lese mer om hvordan du får tilgang til dataene. Søknaden skal sendes til post@aldringoghelse.no.

  • Norsk ryggmargsskaderegister

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter med ryggmargsskade eller cauda equina syndrom, som er innlagt til spesialisert rehabilitering ved en av de tre ryggmargsskadeavdelingene i Norge.

    Formålet med registeret er å:

    • kartlegge forekomsten.
    • sikre en hensiktsmessig og trygg behandling for personer med ryggmargsskade.
    • øke kunnskapen om behandling både når det gjelder pasient og pasientgruppen.
    • legge grunnlag for evaluering og forskning på tvers av regionale, nasjonale og internasjonale grenser.
    • rapportere kvalitetssdata/indikatorer til interesseorganisasjoner og foretak.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven. St. Olavs hospital HF er  databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du finner metadata om variabler i SKDEs variabelbibliotek, og kan lese mer om registeret og tilhørende variabler og hvordan du får utlevert data  i egne dokumenter.

  • Norsk tonsilleregister

    Registeret inneholder opplysninger om pasienter som har fått kirurgisk behandling (tonsillektomi eller tonsillotomi) for sykdom og plager relatert til svelgtonsiller (mandler).

    Formålet med registeret er å:

    • bidra til lik praksis rundt indiksjon for tonsilleinngrep, og når vi bør velge mellom tonsillektomi og tonsillotomi.
    • kartlegge postoperative tonsilleblødninger, smerter og infeksjoner.
    • dokumentere behandlingseffekt og varighet.
    • gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet.
    • danne grunnlag for forskning og bidra til økt forskningsbasert kunnskap om
      inngrepet og behandlingen av aktuelle tilstander.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det er hjemlet i helseregisterloven § 7. St. Olavs hospital HF er  databehandlingsansvarlig og databehandler. 

    Datatilgang

    Du kan lese mer om registeret og tilhørende variabler i egen registerbeskrivelse og hvordan du får utlevert data på registerets egen nettside

  • Norsk vaskulittregister & biobank (NorVas)

    Registeret inneholder opplysninger knyttet til en gruppe sjeldne sykdommer som kjennetegnes ved betennelse i blodåreveggen (betegnelsen kalles vaskulitt).

    Opplysningene innebærer informasjon om diagnose, utredning inklusiv enkelte blodprøver, sykdomsaktivitet og organskade, behandling og livskvalitet. Kvalitet på behandling måles på pasienter som ikke har tegn på aktiv sykdom. I tillegg måles antall tilbakefall, grad av alvorlig organskade som nyresvikt og dialysebehov, og andre komplikasjoner som alvorlige infeksjoner.

    Formålet med registeret er å:

    • dokumentere behandlingseffekt og komplikasjoner, og bidra til målrettet kvalitetsforbedring både lokalt og nasjonalt. 
    • gi oversikt over bruk av de nye biologiske legemidler ved vaskulitter, og levere data til Norsk kvalitetsregister for biologiske legemidler, NORBIO.
    • gi den enkelte behandlende enhet mulighet til å evaluere sin virksomhet og sammenligne seg med nasjonale data.
    • gi grunnlagsdata for forskning både på forekomst og behandlingseffekt, inklusiv livskvalitet. Biobank som oppbevarer blod- og urinprøver og eventuelle vevsprøver, vil også gi mulighet for å studere arvelige forhold, og markører for hvor aktiv sykdommen er/kan bli.
    • bidra til økt kunnskap om vaskulitter og behandlingen av disse tilstander både i fagmiljø og befolkningen. 
    • gi data på hvordan tilbudet til vaskulittpasienter er fordelt i landet og tilstrebe at tjenesten er rettferdig fordelt.

    Registeret er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med krav om samtykke fra den registrerte. Det drives i henhold til konsesjon fra Datatilsynet og er hjemlet i helseregisterloven § 7. Universitetssykehuset Nord-Norge HF er  databehandlingsansvarlig. 

O
R
  • Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret)

    Registeret inneholder opplysninger om svangerskapsavbrudd i Norge fra 1979 til i dag.

    Alle svangerskapsavbrudd er meldepliktige til Abortregisteret. Helsepersonell som er tilknyttet virksomhet hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal melde opplysningene.

    Opplysningene i meldeskjemaet gir kunnskap og informasjon om selvbestemte og nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. Følgende opplysninger registreres:

    • Avidentifiserte personopplysninger om kvinnen, det vil si ingen direkte identifiserende opplysninger som navn eller fødselsnummer.
    • Opplysninger om kvinnens sosiale forhold og helseforhold, om begjæringen om avbrudd, om eventuell nemdbehandling av begjæringen, og om medisinske opplysninger om avbruddet.

    Lovhjemmel

    Registeret er avidentifisert, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av Abortregisterforskriften. At registeret er avidentifisert, betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at du ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder. 

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Formålet med Abortregisteret

    Formålet med Abortregisteret er nedfelt i abortregisterforskriften § 1-3, som sier at:

    Formålet med Abortregisteret er å samle inn og behandle opplysninger tilknyttet begjæringer om svangerskapsavbrudd for å

    1. gi grunnlag for utarbeidelse av statistikk om praktisering av lov om svangerskapsavbrudd
    2. bidra til å evaluere tiltak mot uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd
    3. bidra til god ressursutnyttelse og kvalitet i behandlingen av kvinners reproduktive helse

    Opplysninger i Abortregisteret i tillegg behandles og brukes til

    • styring, planlegging og kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltning
    • utarbeiding av statistikk
    • forskning

    Datatilgang

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

  • Reseptregisteret inneholder opplysninger om alle legemidler som er utlevert etter resept på apotek fra og med 2004.

    Legemidler til sykehus og sykehjem inngår også, men ikke på individnivå. Registeret inneholder også opplysninger om utlevering av reseptbelagte legemidler til dyr fra apotek.

    Reseptregisteret ble etablert for å skaffe bedre kunnskap om legemiddelbruk i den norske befolkningen.

    Midlertidig stans etter 30. april 2020

    Kun statistiske data: På grunn av mange søknader om statistiske data (aggregerte opplysninger i tabellform) fra Reseptregisteret i 2020 vil Folkehelseinstituttet ikke behandle nye søknader om statistiske data som mottas etter 30. april 2020 før tidligst i september 2020.  

    Det er mulig å hente ut statistiske data (aggregerte data) på legemiddelforbruk fra Reseptregisteret.no.

    Saksbehandling av søknader om individdata til bruk i helseanalyse og forskning påvirkes ikke.

    Lovhjemmel

    Reseptregisteret er hjemlet i helseregisterloven § 9 første ledd punkt b) og regulert av forskrift om Reseptregisteret. FHI er dataansvarlig.

    Hvilke opplysninger registreres?

    Alle apotek i landet registrerer resepter elektronisk, og opplysningene blir rapportert til Reseptregisteret. Reseptregisteret inneholder opplysninger fra alle apotek om utlevering av legemidler til pasienter, rekvirenter og institusjoner. Følgende opplysninger samles inn fra pasientresepter og lagres pseudonymisert, slik at informasjonen ikke kan knyttes til enkeltindividers identitet:

    • Pasientens kjønn, bostedskommune, fødselsår og -måned
    • Rekvirentens kjønn, fødselsår, profesjon og eventuell spesialisering
    • Hvilket legemiddel som er utlevert, pris, mengde og eventuell refusjon
    • Hvilket apotek som har utlevert legemiddelet

    Reseptregisteret inneholder kun opplysninger om legemidler utlevert etter resept på apotek. Kjøp av reseptfrie legemidler på apotek eller i dagligvarehandel er ikke inkludert.

    Variabelliste

    Detaljert beskrivelse av hvilke variabler som inngår i registeret finner du i variabellisten:

    Pseudonymt register

    Reseptregisteret er et pseudonymt helseregister. Det betyr at alle fødselsnumre og helsepersonellnumre erstattes med et unikt pseudonym for hver enkelt person i registeret. Pseudonymet gjør at man kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner og rekvirenter over tid. Opplysningene kan sammenstilles med opplysninger fra andre datakilder ved å benytte pseudonymet, men uten at identiteten til de registrerte eller rekvirenten røpes.

    Tildelingen av pseudonymer utføres av en tiltrodd tredjepart, Statistisk sentralbyrå, før opplysningene registreres i Reseptregisteret. Statistisk sentralbyrå har ikke tilgang til øvrige reseptopplysninger.

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du søker om tilgang til data fra Reseptregisteret og hvilke krav som stilles på FHIs nettsider. Det er viktig at du setter deg inn i dette før du starter søknadsprosessen.

    Formål med Reseptregisteret

    For å få utlevert data fra Reseptregisteret må formålet med databehandlingen være i tråd med formålet til Reseptregisteret slik det er beskrevet i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) § 1-3:

    Formålet med registeret er å samle inn og behandle data om legemiddelbruk hos mennesker og dyr for å

    1. kartlegge forbruket i landet og belyse endringer over tid
    2. fremme og gi grunnlag for forskning og utredning for å kunne belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk
    3. gi myndighetene et statistisk grunnlag for kvalitetssikring av legemiddelbruk og overordnet tilsyn, styring og planlegging
    4. gi legemiddelrekvirenter et grunnlag for internkontroll og kvalitetsforbedring

    Egen modell for sammenstilling med andre datakilder

    Opplysninger fra Reseptregisteret kan sammenstilles med opplysninger fra alle lovbestemte helseregistre hjemlet i helseregisterloven § 11 og andre datakilder som har tilgang til fullt fødselsnummer til individer i studiepopulasjonen.

    Ettersom Reseptregisteret er et pseudonymt register der identiteten til de registrerte er erstattet med et pseudonym, inneholder registeret ingen fødselsnumre og har heller ikke lov til å behandle fødselsnumre fra andre datakilder. Det betyr at registeret må benytte en egen modell ved kobling med andre datakilder. Distribuert koblingsmodell, som vanligvis er den foretrukne metoden, er altså verken tillatt eller mulig om Reseptregisteret skal inngå som en av datakildene.

    Du finner mer informasjon om standard fremgangsmåte for sammenstilling av data med Reseptregisteret her:

  • Resistensovervåkning av virus i Norge (RAVN)

    RAVN inneholder avidentifiserte helseopplysninger om personer som har avgitt prøve med bestemte virus, samt opplysninger om disse virusene og om deres resistens mot antiviralia.

    Opplysningene innebærer informasjon om viruset og deres resistens mot antiviralia. RAVN inkluderer overvåking av antiviral resistens hos:

    • influensavirus
    • humant immunsviktvirus (hiv)
    • hepatitt B-virus (HBV)
    • cytomegalovirus (CMV)
    • herpes simplex-virus (HSV)

    Hepatitt C-virus (HCV) vil bli inkludert i registeret så snart den nye metodologien for resistenstesting er på plass ved referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet.

    Lovhjemmel

    Registeret er avidentifisert, hjemlet i helseregisterloven § 9 b og regulert av Resistensregisterforskriften. At registeret er avidentifisert, betyr at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson, og at man ikke kan sammenstille opplysninger om enkeltpersoner over tid eller opp mot andre datakilder. 

    FHI er databehandlingsansvarlig og databehandler.

    Formål med RAVN

    Formålet med RAVN er nedfelt i Resistensregisterforskriften § 1-3, som sier at registeret skal

    1. samle inn og behandle data om resistens mot antiviralia for å
      • kartlegge forekomst og utbredelse av resistens mot antiviralia
      • belyse endringer over tid
    2. drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om årsaker til utvikling av resistens mot antiviralia i virus, med den hensikt å fremme og utvikle kvaliteten på
      • forebyggende tiltak mot antiviral resistens
      • helsehjelp som tilbys og ytes mot infeksjonssykdommer forårsaket av virus
    3. bidra til å skaffe grunnlag for å gi råd og informasjon om tiltak som kan forebygge utvikling av resistens mot antiviralia, både til befolkningen og til lokal, regional og sentral helseforvaltning og helsetjeneste
    4. gi norske myndigheter grunnlag for å bidra til internasjonal statistikk på nærmere avgrensede områder

    Datatilgang

    Søke om tilgang til data fra registeret

    Du kan søke om tilgang til data fra registeret via søknadsskjema på helsedata.no.

    Hvilket søknadsskjema du skal bruke, hvilke krav som stilles og hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger, avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningene til og hvordan du skal behandle dem. Vi anbefaler derfor at du bruker god tid på å sette deg inn i søknadsveilederne før du oppretter søknaden din:

    Du kan lese mer om hvordan du får tilgang til data fra FHI.

S
  • Skjermbildeundersøkelsene

    I 1943 ble Statens skjermbildefotografering opprettet for at tuberkulosekontrollen skulle nå ut til alle. Det er mulig å søke om data fra de landsomfattende skjermbildeundersøkelsene fra perioden 1943 - 1999.

    Innhold i Skjermbildeundersøkelsenen

    Totalt sett finnes det data om skjermbildeundersøkelser for ca. 3,8 mill personer, og data om høyde og vekt fra de samme undersøkelsene for ca. 2 mill personer.

    Totalundersøkelse 1943 - 1963

    Hele befolkningen over skolepliktig alder ble massefotografert fra 1943 til 1963. Fra 1952 var skjermbildefotograferingen landsdekkende.

    Etter dette ble totalundersøkelsene gradvis avløst av selektive tuberkuloseundersøkelser.

    Selektive undersøkelser 1976 - 1999

    I 1976 var alle landets kommuner omfattet av disse selektive undersøkelsene som ble avsluttet i 1999.

    Høyde- og vektdata 1963 - 1975

    Forskere kan søke tilgang til høyde- og vektmålingsdata fra de landsomfattende skjermbildeundersøkelsene fra perioden 1963 - 1975. 

    Høyde- og vektmåling ble innført i skjermbildeundersøkelsene for tuberkulose i 1963, og ble gjennomført frem til 1989. Målingene ble registrert for hele den voksne befolkningen. Disse resultatene ble blant annet benyttet for beregning av risiko for tuberkulose.

    Se mer om innhold i Skjermbildeundersøkelsene på fhi.no

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

T
U
  • Ungdomsundersøkelsene

    Ungdomsundersøkelser ble gjennomført i seks fylker 2000-2004. I tillegg gjennomførte fylkene Østfold og Hedmark ungdomsundersøkelser i henholdsvis 2008 og 2009. 

    Innhold i Ungdomsundersøkelsene

    Nesten 16 000 ungdomsskoleelever deltok i helseundersøkelser som startet i Oslo og Hedmark i 2000-2001, og som ble videreført i Oppland, Nordland, Troms og Finnmark de følgende årene.

    I 2004 deltok noen av de samme ungdommene i en helseundersøkelse blant 18-19-åringer i Oslo og Hedmark.

    Undersøkelser blant 15-16-åringer

    I ungdomsundersøkelsene fikk ungdommene et spørreskjema med spørsmål om ulike temaer som for eksempel:

    • sykdom og helse
    • kosthold
    • idrett
    • nærmiljø
    • hvordan de har det

    Et hovedskjema var likt for alle fylkene, i tillegg var det ett tilleggsskjema som varierte noe fra fylke til fylke.

    Blodprøver og andre biologiske prøver inngikk ikke i undersøkelsene. Data for høyde og vekt er selvrapportert.

    Oppfølgingsundersøkelse blant 18-19-åringer

    Alle 15-16-åringene som deltok i helseundersøkelsene i Oslo og Hedmark i 2000-2001, ble fulgt opp med en ny spørreundersøkelse i 2004. 

    I tillegg deltok en gruppe "nye" 18-19-åringer. Tilsammen omfattet denne undersøkelsen omtrent 4700 unge, hvor 4000 har deltatt to ganger.

    Formålet var å undersøke hvordan fysisk aktivitet henger sammen med ungdommers mentale helse.

    Resultater, spørreskjema og protokoller

    Du finner protokoller og spørreskjemaer fra undersøkelsene på fhi.no.

    Datatilgang

    Du kan søke om tilgang til opplysninger fra helseundersøkelsen med søknadsskjemaet på helsedata.no.

    Folkehelseinstituttet (FHI) er dataansvarlig og behandler søknaden. Vi anbefaler at du tar kontakt med FHI før du starter søkeprosessen.

    For å få tilgang til data må vilkårene for behandling av personopplysninger i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (lovdata.no) være oppfylt.

    Hvilke typer godkjenninger du må ha for å få tilgang til opplysninger avhenger av hva du søker om, hva du skal bruke opplysningen til og hvordan du skal behandle dem. Videre veiledning om søknadsprosessen og krav til søknaden finner du her.

  • Data om personers utdanningsnivå og utdanningsretning. Dataene går tilbake til 1970.

    Inneholder informasjon som for eksempel:

    • Fagopplæring

    • Program- og studievalg

    • Karakterer og resultater gjennom hele utdanningsløpet

    På SSBs nettsted kan du se variabelliste og dokumentasjon.

     

V